Ekteskap og samfunn

De siste dagene har fått meg til å tenke over hvordan samfunnet har endret seg over tid. Spesielt når det kommer til ulike samlivsformer. Før i tiden, var den eneste akseptable samlivsformen ekteskapet. Alt annet enn ekteskapet var uhørt, en mann og kvinne skulle rett og slett ikke bo sammen dersom de ikke var gift. Så fremt det ikke inkluderte familie, slektninger eller arbeid.

 

Derimot for en mann og kvinne måtte de være gift for å kunne bo sammen. Sånn er ikke dagens samfunn. I dag, kan hvem som helst bo sammen, uavhengig ekteskapsinngåelse eller ikke. Samfunnet har rett og slett utviklet seg i en retning som tilsier at hvem som helst kan bo sammen, uten at dette blir fordømt eller snakket ned. Nettopp fordi det ikke er opp til samfunnet å definere hvem som kan, eller ikke kan, bo sammen. Det er opp til individet selv.

 

Det samme kan sies om ekteskapet. Vi bestemmer i dag hvem vi vil gifte oss med, ingen andre definerer det for oss. Dette kan i hvert fall sies for store deler av verden, men ikke alle dessverre. Samtidig er jo dette et fenomen som er oppe til debatt, også her i Norge. På grunn av et økende omfang av et samfunn preget av flerkultur, ser vi jo at mange har en annen definisjon av ekteskapsinngåelsen. I mange kulturer er det opp til slektninger og foreldrene å finne en passende make for sitt barn. Dette er en tradisjon vi i Norge forkastet for mange år siden. Dermed blir det store spørsmålet om vi skal la dette passere? Skal vi tillate kulturelle normer angående (u)frivillig ekteskapsinngåelse å eksistere? For hvor frivillig er egentlig en slik ekteskapsinngåelse? Den vestlige verden har jo sine tradisjoner med ekteskapet, og vi har en tendens til å romantisere ekteskapet og selve inngåelsen. Er det dermed sagt at andres kulturelle normer rundt ekteskapet skal fordømmes, basert på at de differensierer fra våre? Rent personlig har jeg ikke troen på at andre skal bestemme over hvem som skal inngå et ekteskap. Jeg er for en modell hvor det er individet selv som definerer og bestemmer hvem han eller hun skal gifte seg med. For hvorfor skal vi i det moderne samfunn la andre bestemme over hvem vi gifter oss med? Historisk tid, handlet ekteskapet mer om allianser og territorier enn om kjærlighet. Ergo hadde ekteskapet en funksjon som en forretningsinngåelse hvor begge parter tjente på at barna giftet seg med hverandre. I det vestlige samfunn har ikke ekteskapet denne funksjonen. Nettopp fordi individet er fritt til å kunne forme eget liv.

 

Derimot er jo ikke en utvikling hvor vi ser paralleller med tidligere samfunnsmodeller noe som det kommer til å bli mindre av med årene. Spørsmålet, er hvordan vi skal håndtere denne utviklingen. For til syvende og sist, bidrar denne samlivsformen til parallellsamfunn, hvilket som slettes ikke er positivt i et samfunn hvor vi er mange forskjellige individer som skal eksistere sammen.

 

#samfunn #ekteskap #individ

Om det å pakke til en ferie

Pakking til ferie må være noe av det kjedeligste jeg vet om. Spesielt fordi det føles som om du aldri blir ferdig. Utrolig nok tar det jo slutt, du blir ferdig, men det føles likevel uendelig når det står på. Hva skal man ha med på tur, hvilke ting er viktige, overlever jeg? Mitt største problem er sko, for jeg trenger alltid ett par med sko til. Det stemmer jo ikke som regel, jeg bruker ikke alltid alt jeg har med.


Dessuten er det alltid planlegging som må til. Jeg skriver lister. Lister er gull verdt når man trenger å huske på noe, men vi vet alle hvor fort de viktige tingene kan bli glemt. Min løsning er å skrive det ned, for så å sette en hake ved siden av når jobben er utført. Enkelt og greit!

Det skal sies at når dette innlegget kommer på trykk, er jeg allerede på ferie. Det merker jeg at hele meg trenger. Etter en sommer hvor det føles som om jeg aldri har hatt noe fri, skal det bli utrolig deilig!

 

Vi snakkes om litt!

Samfunnets føleri og naivitet

Det er flott når unge mennesker lar seg engasjere og bruker stemmen sin til å ytre seg. Dette er selvsagt noe jeg støtter 100%. Det er viktig at vi alle i samfunnet gjør oss tanker om hvordan samfunnet burde være, og at vi følger med på utviklingen i samfunnet. Det siste året har innvandring vært et hett tema å diskutere, sammen med integrering og asylpolitikk. Mange ulike mennesker har uttalt seg om hvordan de ser og opplever verden. Disse temaene kan derfor virkelig sies å engasjere mange. Engasjement er viktig!

 

Når det er sagt, har jeg også lagt merke til at mange engasjerer seg basert på følelser. Det er en skummel utvikling. Grunnen er enkel: følelser er viktig å kjenne på, men følelser bør aldri være med på å forme rammene til et samfunn. Rasjonalitet, fakta, lover, konvensjoner og langsiktig perspektiv er viktige nøkkelord som bør og skal forme samfunnet. Vi kan ikke lage morgendagens rammer basert på hva vi føler her og nå. Dessuten vil også følelser variere fra person til person, ergo kan vi ikke basere samfunnet på følelser. Statuering av fakta og statistikk kan fint benyttes, fordi de ikke er knyttet til hvordan vi føler om en situasjon. Det er ikke dermed sagt at vi ikke kan lytte til følelsene, men vi må også tenke over at følelser er subjektivt. En subjektiv oppfatning kan ikke bygge rammene for morgendagens samfunn. Ved å lytte til fakta, statistikk, rasjonalitet og dermed gjøre seg opp en mening ? blir dermed en bedre vei å gå.

 

Dette høres kaldt ut, sett fra et følelsesmessigst perspektiv. Det skal jeg være hjertens enig i! For kalde fakta er de vi både bør og skal ta utgangspunkt i, nettopp fordi fakta og statistikk ikke forandrer seg med følelsene våre. De to grunnstenene i mang en debatt vil være de samme, uavhengig om de appellerer til følelsene våre eller ikke. Nettopp fordi fundamentet for en avgjørelse ikke trenger å appellere til følelsene våre. For dersom fundamentet er bygget på følelser, vil fundamentet være irrasjonelt. Nettopp fordi følelser ikke er en konstant faktor, men en subjektiv forståelse. Det å bruke følelser som en rettesnor for hvordan et samfunn skal bygges, blir derfor ikke annet enn naivt og egosentrisk. For hvem er du til å kunne si at akkurat dine følelser er så viktige at de kan være med på å forme samfunnet? Indirekte er det jo det som er kjernen. At noen mener sine følelser er viktigere enn andres. For hva med de av oss som ikke er enige med dine følelser, eier vi ikke da følelser? Eller er det slik at våre følelser ikke er like viktige?

 

Derfor kan vi ikke bruke følelser som en rettesnor for samfunnet. Vi kan ikke tillate oss å la våre følelser styre over dine følelser. Da sier man jo bare at ikke alles følelser er like viktige eller riktige, ergo er de ikke verdt å lytte til. Jeg vil heller ha en ledelse som lytter til kalde kilder (fakta, statistikk, forskning, lover, regler, konvensjoner etc), enn et samfunn bygget opp av føleri.

 

(Dette er forøvrig innlegget som inspirerte denne bloggposten)

 

#samfunn #følelser #bestemmelser #politikk

Ferietid

For tiden er jeg bare i ferie-modus. Det får meg til å tenke over hva ferie egentlig betyr, og hvilke forventninger vi har til ferien. For mange, er jo ferien med stor F, høydepunktet i året. For mange, betyr ferie noe man gruer seg til. For ikke alle har muligheten til å kunne reise bort i ferien, eller at man rett og slett ikke har muligheten til å gjøre noe.

 

Glem det siste, fordi det å si at man ikke har ferie bare fordi man ikke reiser bort, er en trist tanke. Trist fordi vi mange ser ut til å tro at ferie kun kan defineres på én bestemt måte. Vi alle definerer ordet "ferie" på ulike måter. Jeg har selv flere måter å definere hva en ferie kan innebære:

  • Sene morgener sammen med min kjære, hvor vi ikke egentlig har noen planer for dagen.

  • Dra i en fornøyelsespark.

  • Dra på stranden.

  • Tilbringe tid med de som betyr noe for meg.

  • Sove lenge.

  • Reise bort.

  • Dra på en konsert.

  • Dra i skog og mark.

  • Spise is ved havet.

 

Dere skjønner tegningen. Samtidig, så leser vi hvert eneste år om alle «stakkars» barn som ikke kommer seg til syden dette året heller. Hvorfor er det synd på dem? Det er synd på de barna som lever under omsorgssvikt, som blir mobbet, har alvorlige sykdommer, barn med foreldre som har en alvorlig sykdom og lignende. Det er ikke synd på et barn bare fordi barnet ikke får reise til syden-land. På den måten er vi med på å definere barn inn i kategorier, hvor de små gledene ikke lengre betyr noe. Det samme med oss voksne. Hvorfor skal det være synd på oss bare fordi vi ikke får reist til utlandet når vi har ferie? Det er jo ikke det. Du er heldig dersom du har mennesker i livet ditt som betyr noe, er frisk, har god helse, de rundt deg er friske, at du har mat og drikke, et tak over hodet og klær på kroppen. Alt annet er bare materialisme skapt av samfunnet, for at vi alle ikke skal føle oss noe verdt dersom vi ikke følger den bestemte fasaden om hva ferie innebærer. For ingen andre enn deg selv kan definere hva en ferie innebærer. Alt handler til syvende og sist om hva du som person ønsker å bruke fritiden din til.

 

#ferie #ferietid #vimåjotilsyden

Vi må jo forstå

Hei på dere.
Har vært litt fraværende fra denne bloggen over en viss tid (og etter en liten oppfordring), tenkte jeg å skrive litt her igjen.

 

Grunnen til fraværet, er at jeg per dags dato ikke har en god og stabil pc. Ergo har jeg ikke den samme muligheten til å kunne publisere innlegg slik jeg liker det. Så regner ikke med at litt ren tekst gjør noe?

Ellers, så er det sommer! Hurra! Min sommer har bestått av jobbing, mye jobbing. Og da kan jeg jo ikke unngå å legge merke til noen ting i samfunnet vårt. Som at det har vært en rekke terrorangrep, og at dette sprer frykt. Mange vil nok hevde at disse terrorangrepene er begått av enkeltpersoner med vrangforestillinger, sinnslidelser og annet. Samtidig så er det jo en del klare fellestrekk med de ulike angrepene:

  • De er begått av menn

  • De er begått av menn fra midtøsten/med røtter fra midtøsten

  • De er begått av menn som tilhører "fredens religion"

  • De har drept og skadet mange uskyldige mennesker

  • De har skapt frykt

Rent personlig så tror jeg vi egentlig bare har sett toppen av isfjellet når det kommer til terror. Jeg merker det godt selv, på den måten at jeg ikke lengre blir sjokkert når det skjer noe. Før ble jeg sjokkert, mens nå er jeg ikke overrasket. Er det virkelig en positiv utvikling? Jeg synes det er skremmende. For hvordan kan vi egentlig gjøre noe med dette? Det nytter ikke lengre å snakke om "enkeltindivider" innenfor en religion, når de alle tilhører samme religion, når ingen egentlig tar avstand fra handlingene som begås. Hadde noen skrevet om at «nordmenn er noen drittsekker mot alle de møter» hadde jeg tatt et høylydt standpunkt for å vise at jeg ikke var en del av den grupperingen det hadde vært snakk om. Jeg hadde ikke sittet hjemme i stua mi uten å stå opp for at alle ikke kan kategoriseres slik. For det er nettopp det jeg savner, det er ingen som direkte tar avstand. For ja, jeg er klar over at det finnes flere skoler innad i "fredens religion", men da må de som ikke tilhører den skolen terroristene tilhører gjøre noe. At et fåtall ymter frem om at det ikke burde skje, er faktisk ikke nok. Ingen sier at alle må protestere mot alt, men når det ikke kommer noe, da kan man jo begynne å lure på om det er noe hold i de få spake stemmene som sier at "vi må jo forstå". For hva må vi egentlig forstå? At uskyldige drepte mennesker har gjort noen fra "fredens religion" urett? At vi har et annet levesett?

Jeg blir sint. For denne utviklingen er ikke en utvikling som kan bygge bro mellom mange. Heller tvert om, det skaper splid mellom mennesker.

Livet på innsiden til en jobbsøker

Dagene går til å skrive en ny søknad, til en ny jobb som er utlyst. Du skriver og skriver, jobber med søknaden til den er perfekt! Spent sender du inn søknaden med store forhåpninger, bare for å nok et avslag noen uker etterpå. "Ikke gi opp!" kommer fra de rundt deg, men det er lett å falle ned i den fellen. Hvorfor? Fordi du håpløst klamrer deg til det håpet du også. Dessverre er det vanskelig å tro på det håpet når tiden går. Det føles som om tiden går fra deg, "alle andre" får det jo til. Bare ikke du. "Er det egentlig håp for meg?" blir en kjent tanke. Samtidig så fortsetter du å skrive nok en søknad til nok en jobb ? for hva annet er det egentlig å gjøre? Å gi opp fungerer jo ikke, for det er ikke et reelt alternativ.

 

Selv synes jeg utrolig synd på alle som er i samme situasjon som meg, for det er virkelig ikke lett! Det føles som om du ruster deg opp til kamp hver eneste dag. PC'n blir din beste venn og verste fiende. Venn fordi du da har muligheten til å søke på jobber, men på samme grunnlag blir den også din fiende. For min del ruster jeg meg til kamp med en penn, notatblokk og kaffe. Da får jeg gjort det forarbeidet jeg trenger å gjøre mest mulig effektivt for meg. Andre har sikkert sine egne metoder, men denne fungerer for meg. Ikke bare er jeg glad i gamle klær og ting, jeg er også glad i den gamle metoden med penn og papir! Haha, joda, jeg ser ironien i det der.

 

På den annen side, er det ikke bare negative ting med å være jobbsøker heller. Du lærer deg faktisk mye nytt om deg selv ? fordi du har tid til å tenke over ting. Da jeg studerte, hadde jeg ikke like mye tid til å tenke over hvem jeg er som nå. For nå kan jeg faktisk tenke kritisk over hvem jeg er, og hva jeg ønsker å oppnå. Det er en positiv ting som jobbsøknader gjør med deg, de får deg til å tenke over alle ting som til sammen utgjør deg som person. Det er ikke akkurat negativt! Heller tvert om. Alle mennesker burde stoppe opp i blant for å tenke over hvem de er og hva de gjør. Det er noe vi ofte glemmer, fordi hverdagen krever sitt. Sånn er det alltid, og jeg kjenner meg igjen i det selv.

 

#jobb #jobbsøker #søknader #kjennedegselv

Kjære deg

Jeg lurer på hvordan det hadde vært dersom du fortsatt var her, ville du vært den samme? Ville du sett ut på samme måte som før? Ville fortsatt alt vært det samme mellom oss, eller ville noe vært forandret?

Jeg har ingen svar her jeg sitter, nettopp fordi du ikke er her med meg. Jeg vil aldri få svar på mine spørsmål, uansett hvor høyt jeg roper. Det kommer aldri noe svar, og det vil aldri komme heller. Det å søke svarene blir derfor meningsløst, du svarer ikke. Jeg har mange ganger tenkt på hvordan det ville vært i dag, hvordan alt ville vært. Det blir jo bare en drøm, fordi det ikke er mulig å skru tiden tilbake, og dermed forandre utfallet. Det som har skjedd har skjedd, jeg kan ikke forandre historien. Jeg skulle gjerne ønske jeg hadde kunnet skru tiden tilbake, nyte den tiden vi hadde. Det er ikke mulig, for du kommer aldri tilbake til meg.

Jeg må gå videre uten deg, uansett hvor mye jeg skulle jeg ikke måtte det. Det har jeg gjort i mange år allerede, men det tomrommet du ga meg, har ikke blitt borte. Det har blitt mindre med årene, men det er fortsatt ikke borte. Jeg tror heller ikke at det noen gang vil bli borte, kjærligheten er for sterk til det. For det er bare når vi har følt på kjærligheten at vi kan vite hvordan det føles når noen ikke lengre er innenfor rekkevidde. For hvor er du egentlig nå? Kan du se meg? Har du sett meg i mine mørke stunder? Er du med meg? Dersom du er det, må du gjerne gi meg et lite tegn. Det hadde betydd mye for meg å føle på et nærvær av deg.

Jeg savner deg. Det har jeg gjort i alle disse årene. Glad i deg.

Samboer vs, kjæreste

Siden jeg er samboer med kjæresten min, tenkte jeg at jeg kunne lage en liste over forskjellene mellom det å være samboer kontra bare kjærester. For det er en viss forskjell! Husk bare på at denne listen er litt på kanten, så om den oppfattes litt negativt, er det med vilje ;)


Kjærester:

  • Det er alltid spennende å treffe hverandre.
  • Kjæresten er helt perfekt.
  • Det er alltid rydde hos den dere er hos.
  • Dere er alltid nydusjet, nybarbert og pene i tøyet.
  • Dere gjør ofte ting sammen.
  • Når dere ikke er sammen, sender dere meldinger eller ringes ofte.

Samboere:

  • Dere blir litt lei av å se hverandre
  • Den du er sammen med er ikke perfekt.
  • Det er ikke alltid ryddig hjemme.
  • Dere er ikke alltid nydusjet, nybarbert og pene i tøyet. Fett hår, urskog og joggebuske? Ikke å forakte!
  • Matbutikken har blitt en romanitisk date♥
  • Når dere ikke er sammen, kan en melding se slik ut:


     

Det er med andre ord noen forskjeller innad i forholdet. Derimot, så er det jo også en del positive ting med å bo sammen med noen:

  • Du har alltid noen å snakke med.
  • Du deler sorger og gleder med noen andre.
  • Dere er to om ting.
  • Det er komfortabelt.
  • Det er trygt å ha noen som både ser deg på ditt beste og verste.
  • Det er hyggelig.

 

Alt i alt er det fordeler og ulemper med alt. Det er opp til oss hvordan vi vil ha det♥

#kjærester #samboere #fordeler #ulemper

Gleden av de små tingene

Det er alltid så rart hvordan enkelte mennesker vektlegger kun de store tingene som skjer, men glemmer alle de små tingene. Hvis det er én ting jeg har lært etter mange måneder som jobbsøker, så er det å vektlegge de små tingene. Nettopp fordi de skjer oftere enn de store. Dessuten kan ofte de små tingne være de store tingene når tid har gått forbi. Det vet man jo aldri; at det valget om å stoppe opp for å se på himmelen kan være et viktig og avgjørende valg for deg.


Vi vet aldri hva som skjuler seg under overflaten av noe. Dersom du aldri kan senke skuldrene og ta inn et øyeblikk, tror jeg du går glipp av mye. Nettopp fordi disse øyeblikkene kan være de avgjørende tingene for livet ditt.

Mitt råd er derfor at man må se etter de små tingene i livet, ikke jage etter de store. Skjer de store tingene er det selvsagt flott, men ikke la de overskygge resten av livet ditt heller.

This Is What Rock N Roll Looks Like

Noen ganger, trenger man en god sang for kvelden. Dette er min favoritt om dagen. Hvorfor? Den gjør meg rett og slett i godt humør. Musikk er viktig, aner ikke hva jeg skulle gjort dersom jeg ikke hadde hatt musikk å lytte til♥


Ha en nydelig kveld kjære leser, og hygg deg i påsken!♥

Påske og fritid

Når du går på skole eller er i jobb, er påsken ofte noe som mange ser frem til. Nettopp fordi det da involverer en rekke fridager etter hverandre. Som jobbsøker derimot, har du egentlig aldri fri. Hvorfor? Fordi jobben din er å lete etter jobber, og søke på jobber. Per nå, har jeg en rekke jobbsøknader å skrive,  og tidsfrister jeg må overholde. Jobben din blir altså å finne deg en jobb. Denne jobben har du egentlig aldri fri fra. Det gir en konstant dårlig følelse av å måtte prestere noe hele tiden, for vanlige folk med jobb har det ikke sånn. Når de har fri, så har de fri.

Så denne påsken har jeg noen søknader å skrive, merker at jeg slettes ikke gleder meg. Derfor er påsken for min del avlyst i år. Jeg er jo mer eller mindre bare hjemme okke som, så det at det er påske betyr jo bare at kjæresten er litt mer hjemme enn ellers.



 

Erfaring og jobb

Det er fredag. For mange betyr denne dagen slutten på en arbeidsuke. For min del, er fredag bare nok en dag. Altså ingenting spesielt. Nettopp fordi du som arbeidssøker, så er det egentlig ingen forskjell på dagene. Annet enn at kjæresten er litt mer hjemme. Ingen store forandringer altså. De siste dagene har jeg trålet nettet etter flere jobber å søke på. Det har jeg funnet, men så var det det der med erfaring da.


Det blir som en evig sirkel Nettopp fordi du trenger jo å ha en jobb for å få deg relevant erfaring, men hvordan skal du få relevant erfaring når ingen er villige til å satse på deg?

 

Det er mange fordeler ved å satse på en som er nyutdannet og som skal inn på arbeidsmarkedet:

  • Den du ansetter kommer til å være takknemlig for å få jobben. Dermed vil personen jobbe ekstra hardt for å vise at han/hun er best egnet for jobben. Som nyutdannet føler du også at du har noe å "bevise".
  • Overtid? JA TAKK! Vi har ingen problemer med å legge inn litt ekstra i ilden, vi vil jo vise at vi definitivt er verdt å satse på!
  • Ingen nykker fra tidligere arbeidsforhold. Du som arbeidsgiver kan forme oss sånn som du vil ha oss. Uten mye erfaring, har vi heller ingen satt oppskrift på hvordan vi jobber. Vi kan dermed lettere formes til å passe jobben.
  • Vi ønsker å vise at vi er rett for jobben.
  • Vi er villige til å strekke oss langt for jobben.
  • Vi ønsker å bli en del av bedriften, og bli værende der.
  • Vi kommer ofte rett fra skolebenken, med fersk kunnskap og viten.
  • Vi ønsker å yte masimalt på jobb.
  • Siden vi kommer rett fra skolen, tar vi også opplæring lett. Vi er jo godt kjent med å lese til prøver og eksamner.

 

Bare så det er sagt, den listen er skrevet med litt humor i seg altså, ergo er den ikke en fasit. Poenget mitt er at arbeidsgivere burde kanskje rette blikket litt mer mot de som faktisk er unge også, ikke bare gå etter 10-15-20-25-30-35-40-års erfaring. Ulike mennesker har ulike innfallsvinkler, altså vil det være positivt for en bedrift å ha ansatte i ulike aldre.

Uansett. God fredag til deg kjære leser!

Drømmen om en jobb.

Noen ganger skulle jeg ønske at ting var litt lettere, som det å skaffe seg en jobb. For med dagens jobbmarked, er dette slettes ikke lett. Alle arbeidsgivere vil ha noen med erfaring, men hvordan skal man skaffe seg erfaring når ingen er villig til å gi deg det?

En ting jeg merker, men som ikke skrives så mye om, er hvordan det påvirker deg som person det å være uten jobb over tid. For det gjør definitivt noe med deg. For min del, så merker jeg det mest når det kommer til troen på meg selv. Jeg har egentlig ikke troen på meg selv. For jeg skriver jo jobbsøknader, men får avslag etter avslag. Det påvirker deg i lengden, uansett om du vil eller ei. Jeg trodde faktisk jeg var sterkere*, men det er jeg faktisk ikke. Selvtilliten får seg en knekk rett og slett. For det er lett å miste troen på seg selv når ingen vil ansette deg i sin bedrift. Det er ikke annet enn menneskelig. Samtidig skulle jeg ønske at jeg var hakket sterkere, hadde hakket mer troen på meg selv, for nå så føles det ikke sånn. Det føles som om dette aldri kommer til å bli bedre. Hva skal jeg gjøre da? Jeg har jo tross alt tatt en utdannelse for å kunne bruke den til noe. Jeg tok ikke en mangeåring utdannelse for å ikke jobbe med det jeg er utdannet i. Egentlig er jeg arbeidsnarkoman, men per nå er jeg kun en arbeidssøker. Det er ingen god følelse i lengden.

 

Dermed så føles hele hodet mitt bare kaotisk og mørkt. Hvorfor? Fordi jeg trenger noe å gjøre, jeg trenger å ha rutiner og noe fast å holde tak i. Sånn som situasjonen er nå, har jeg ingen av delene. Det var ikke dette jeg drømte om når jeg skulle bli ferdig med skolen. Jeg drømte om en fast jobb, med rutiner og arbeidshverdag. Ikke det å sitte hjemme å skrive søknad på søknad.

 

*Dette er på ingen måte rettet negativt mot noen. Jeg beskriver bare hvordan jeg føler det.

Kaffe er den beste drikk

Hver morgen når jeg står opp, er jeg nødt til å ha kaffe. Jeg får ujje gjort så mye før jeg i det minste har drukket 1 kopp med kaffe. Derimot så er det viktig at kaffen er sterk. Det verste jeg vet, er svak kaffe. Da smaker den jo ingenting! Jeg vet seriøst ikke hva jeg skulle gjort uten kaffe. Ikke vært våken i hvertfall, haha!

Dagen i dag føler jeg i grunn er litt stressende, fordi jeg ikke aner om vi får besøk. Familien til kjæresten skal kanskje komme hit til oss, men en av dem er syk. Så da vet vi ikke om de kommer eller ikke. Sånt synes jeg er så stressende! Nettopp fordi man ikke får planlagt noe, når informasjonen ikke er konkret. Flere som er sånn? Jeg elsker å planlegge, gjerne i lang tid i forveien om jeg kan. Dette er også noe av det som gjør det frustrerende å være arbeidssøker, fordi du ikke kan planlegge ukene dine ned til minste detalj. Jeg elsker forutsigbarhet, så kan man være spontan der det passer inn.

Ellers er det ikke så mye annet å melde. Våren har begynt å titte frem, det er deilig! Jeg elsker vinteren, men når det blir en mellomperiode hvor det verkwn er fint vær, snø, kulde og sånt, da kan våren og sommeren gjerne komme. Ingenting er verre enn en regnværsdag i januar. Da er det bare en kald og nitrist dag. Om det er snø og kaldt derimot, så stortrives jeg!

Føler dette innlegget ble veldig mye hopp og sprett, men regner det går bra? Uansett så håper jeg du som leser dette får en fantastisk dag!♥

Vintage, retro, antikt, second hand, brukt?

Kjært barn har mange navn sies det. Jeg er helt enig. Hva kaller du det?

La oss lage en liten liste. Denne listen er mest ment for moro skyld, så ingen definisjoner skrevet i sten med andre ord. Dette er bare hvordan jeg skiller på ting når de er eldre enn 10 år :) Jeg deler derfor inn overskriftens navn på følgende måte:
  • Vintage
    Klær og tilbehør som er mer enn 40 år gamle. Nettopp fordi de da har nådd en alder som jeg føler passer bedre inn i denne kategorien. Så hva er egentlig vintage? Det er klær og tilbehør som har et visst snitt og håndtverk som er nøysomt utført, og som skiller seg ut nettopp på grunn av det.
  • Retro
    Ting og tang fra 60- og 70-tallet. Jeg har en del gamle gryter her hjemme, de kaller jeg retro. Rett og slett fordi de verken er vakre eller pene, men spesielle, kule og stilige. Ergo faller ting som er kule og stilige inn i denne kategorien.
  • Antikt
    Alt som er mer enn 50 år gamle av møbler og intriør. En spisestue som er 60 år gammel eller eldre, blir derfor antikt for meg.
  • Second Hand
    Klær, tilbehør og intriør som er arvet eller kjøpt, men som er eldre enn 20 år.
  • Brukt
    Alt som ikke passer inn i øvrige kategorier egentlig. Alt av ting og tang som du ikke har kjøpt nytt selv.

For ordenens skyld, så er jeg klar over at engelske og norske benevninger kan overlappe hverandre. Derimot så er dette den måten jeg definerer ulike ting jeg kommer over. For alt er jo egentlig brukt når du ikke har kjøpt det nytt, men for min del så føler jeg ikke alltid helt at det gir enkelte ting den benevningen som den fortjener.

Selv er jeg veldig glad i å kjøpe alt mulig rart innenfor de ulike kategoriene. Nettopp fordi du da får noe som er mer unikt enn hva kjedebutikker tilbyr, du får ofte bedre kvalitet og det er bedre for miljøet. Det blir altså en vinn-vinn situasjon. Det liker jeg veldig godt.

Håper du som leser har en strålende dag!♥

#brukt #vintage #retro

Jobbmesser og det evige maset

Har du noen gang vært på en jobbmesse? Det har jeg. La oss ta en liten prat!

Jeg driver jo å søker etter jobb om dagen, noe jeg har gjort over en lengre periode. Da blir det i blant sånn at man møter opp på ulike jobbmesser, hvor bedrifter står å presenterer seg og du presenterer hva du kan. Så langt, så bra. Derimot så er det alltid massevis av mennesker på sånne messer, sild i tønne får på en måte en ny definisjon.

For det var mange mennesker der! Veldig mange! For all del, det er veldig bra å gå på sånne messer. Jeg kan til og med anbefale det. Løsningen ble derfor for meg å gjøre følgende:

  1. Ha med CVn din.
    Selv hadde jeg med noen få eksemplarer, det holdt helt perfekt!
  2. Lese gjennom oversikten.
    Hvem er der? Hvem er det verdt å gå innom? Hvem er relevante for meg?
  3. Ta pustepauser!
    På sånne messer blir luftkvaliteten elendig. Derfor er det viktig å ta seg noen luftepauser underveis.
  4. Ikke stress.
    Det er mange folk, ergo blir det mye køgåing. Derfor er det greit å møte opp tidlig slik at du er sikret å få snakket med de du trenger å få snakket med.
  5. Det er lov å være litt nervøs.

Så alt i alt, ikke en dårlig erfaring. Det er heller det at man må/bør gå på disse messene. Helst så skulle det vært enklere å få seg en jobb, men med dagens marked er det bare å brette opp ermene!

#jobb #jobbmesse #kø #mennesker


 

Det evige jaget etter en jobb.

Det har gått en stund siden jeg ramla meg innom denne bloggen. Jeg har rett og slett måttet ta meg en pause fra det, fordi jeg ikke har følt for å blogge. Noen ganger kan det være godt det også. Livet kom liksom litt i veien kan du si. De siste månedene har vært preget av mye jobbsøking, frustrasjon, desperasjon etter jobb, arbeid og ellers mye rart jeg ikke ønsker å utlevere her. Uansett.

En ny dag, ett nytt avslag på en jobbsøknad. Jeg bare elsker dette her. Eller ikke. Det å søke etter jobb i disse dager, er ingen enkel oppgave. Nettopp fordi du faktisk legger ned en god del tid i hver eneste søknad, bare for å få ett nytt avslag. Det sliter meg ut, rett og slett. Dessuten ser jeg at det er slettes ingen forskjell på utdannelse eller ikke utdannelse. Vi er mange som vil ha oss en jobb, å være en del av samfunnet, ha fast og trygg økonomi også videre. For sånn som det er nå, så føler jeg meg på utsiden av samfunnet. Nettopp fordi jeg ikke har noen fast jobb å gå til. Derimot så er jeg også litt heldig, fordi jeg har en liten jobb. Den har ingen faste rammer, ingen fast arbeidstid, men det er noe. Det er viktig å presisere. Dessuten har jeg ingen hull på CV'n, som er enda viktigere. Gjør det meg mindre lei? Absolutt ikke, men da har jeg i det minste noe.

 

Det å søke etter en jobb er ingen dans på roser ? heller tvert om!

 

Du får uansett ha en fortsatt fin dag kjære leser!♥

 

#jobb #jobbjakt #jobbsøker

Hviskende vind

Hei alle sammen!

Siden det er søndag i dag, tenkte jeg at jeg kunne dele en liten sang til dere, som er utrolig behagelig å høre på for en avslappende effekt. Selv har jeg tilbragt dagen med håndklevask og middag med svigers. Uansett, sangen er "Whispering Wind" av Moby:


#musikk #vind #søndag

Halloween

Siden det tross alt snart er Halloween, tenkte jeg at jeg kunne slenge ut et passende bilde:



#halloween #kostyme #utkledning

Hvorfor jeg hater dyreparker

Dyreparker er for meg selve definisjonen av idioti. For hvorfor har vi egentlig dyreparker i dagens samfunn? Det finnes ikke naturlig å ha sjiraffer og elefanter i kalde Norge, så hvorfor må de egentlig være her?


Grunnen er veldig enkel: Det er lettjente penger og enkel underholdning. Personlig så synes jeg det er motbydelig å se ville og flotte dyr sperret inne i bur, for de har ikke noe der å gjøre. Det at mennesker føler for å hevde seg ved å stenge inne uskyldige dyr, sier mer om de som gjør det enn dyrene. Gratulerer! Du greier å stenge et uskyldig dyr i et bur! Hurra for deg!

Eller ikke. Det er bevist gang på gang at dyr slettes ikke har det godt i de trange små burene de befinner seg i. Det aller verste er at mange støtter denne praksisen ved å besøke dyrehager. De menneskene synes tydeligvis det er greit å stenge inne dyr i bur. Kanskje de burde vært i et bur selv? Selv har jeg ikke satt mine føtter i en dyrepark på mange, mange år. Jeg ønsker ikke å indirekte være med på å støtte den type praksis og bedrift. Da legger jeg heller igjen pengene mine andre steder, for å si det sånn. Det er kanskje spennende med eksotiske dyr, men da synes jeg det er bedre å oppsøke de landene hvor dyrene finnes naturlig. Det er ikke naturlig med en sebra i Norge, like lite som at det er naturlig med en isbjørn i Afrika. Forskjellig klima og habitat kan ikke utjevnes ved å stenge dyrene inne i små bur eller tanker. Reservater og nasjonalparker er derimot noe annet. Da prøver man som regel å redde dyr fra å bli utryddet, eller fordi det er en god grunn til det. Å beskytte neshorn fra krypskyttere er en sånn type grunn. Nettopp fordi det er bedre å ha neshornene under oppsyn, enn at de skal dø en grufull død på grunn av hornene sine.

Jeg synes det er mye vakrere å observer dyr i sitt naturlige miljø og klima, enn å se triste dyr bak sperringer. Det synes godt på dyr som har det bra, kontra de som har det vondt. De mister rett og slett det majestetiske over seg. Bare å se på sirkusdyr og hvordan enkelte av dyrene der blir behandlet. Helt forferdelig er det! Nei, legg ned alt som heter dyreparker og sirkus med dyr. Det har ingen hensikt. Underholdning i 2015 burde ha kommet lenger enn som så...

#dyr #dyrevelferd #sirkus #dyrepark #mennesker

Jeg lever

Hei alle sammen! En liten stund siden sist, merket jeg rett og slett trengte å komme meg litt bort. Ingenting som er forandret i livet mitt, men ville likevel innom for å si hei til dere!



ENDELIG er høsten her! Verdens beste årstid spør du meg ;)

Ha en fin kveld videre!

Always somewhere



"Arrive at seven the place feels good
No time to call you today
Encores till eleven then Chinese food
Back to the hotel again

I call your number the line ain't free
I like to tell you come to me
A night without you seems like a lost dream
Love I can't tell you how I feel

Always somewhere
Miss you where I've been
I'll be back to love you again

Another morning another place
The only day off is far away
But every city has seen me in the end
And brings me to you again

Always somewhere
Miss you where I've been
I'll be back to love you again"

Utroskap

Jeg har lest mye om utroskap på nettet de siste dagene, årsak og virkning blant annet. Hvorfor? Fordi det er et emne som opptar meg, og fordi jeg selv har opplevd det tidligere.

Når det kommer til utroskap, så virker det som om det er et sort/hvitt syn på det:

  • Er han/hun utro så er det slutt!
  • Utroskap er dumpegrunn!
  • Utroskap er for tapere uten moral!

I den virkelige verden er ikke dette så sort/hvitt, for det er mange nyanser av utroskap. For enkelthetens skyld tar jeg opp de største gradene av utroskap* i dette innlegget:

Utroskap i forhold.

Denne graden av utroskap føler jeg har ekstremt mange nyanser, fordi det kan være så mangt. Hva utroskap egentlig er, defineres jo av de som er i forholdet. Derimot har jeg lest, hørt og fått fortalt at følgende er utroskap i forhold:

  • Å se på pornografi.
  • Kysse en annen.
  • Snakke med en av motsatt kjønn.
  • Ha sex med andre enn partneren.
  • Gi en klem til en av motsatt kjønn.
  • Sove sammen med en av motsatt kjønn.

Listen kunne blitt mye lengre. Poenget mitt er at mange definerer utroskap på så mange måter.

Fysisk utroskap:

Denne formen for utroskap kan gjelde:

  • Sex.
  • Kyss.
  • Intimitet.
  • Klemmer.
  • Annet.

Med andre ord å være fysisk med noen andre enn sin partner, men som overskrider de reglene man setter for forholdet. Altså at du er fysisk på en sånn måte som du vet din partner ikke godtar. Det som gjør denne formen for utroskap så innviklet, er at det igjen, finnes så mange nyanser av det. Fordi din partner har hatt sex med en annen, betyr ikke det at partneren din ikke er glad i deg. For det kan være mange grunner til at man velger å være fysisk med andre. Det kan være så enkelt at partneren din over tid ikke har følt seg verken sett eller hørt, og dermed har fått det behovet dekket av noen andre. Dermed kan årsaken til fysisk utroskap være delt; på den ene siden har partneren din vært fysisk utro med en annen. På den andre siden kan den som partneren har vært fysisk utro mot ha prøvd over lengre tid å snakke med partneren om dette. Dermed blir årsaken til utroskapen delt hvor begge har skyld i at det skjedde.

Psykisk utroskap:

Denne graden av utroskap omhandler følelsene våre. Du behøver altså ikke å gå til sengs med noen andre enn partneren din, men følelsene dine er hos noen andre. Du har kanskje forelsket deg i noen andre, eller er sterkt betatt av andre. Denne graden av utroskap er i grunn vanskelig å definere som utroskap, fordi det kommer an på hva du selv velger å gjøre. Lar du følelsene bare gå over og blir hos partneren, eller gjør du det slutt med din partner for å følge følelsene dine.

Årsak og virkning.

I dette innlegget har jeg skrevet mye om nyanser av utroskap, men det er viktig å ikke glemme at utroskap som regel har både en årsak og virkning. Det vil si at det er som regel en grunn til at noen går til det skrittet å være utro, enten fysisk eller psykisk. Som regel er det fordi man ikke får dekket et behov av sin partner. Dermed har begge parter skyld i utroskapen, fordi man ikke har dekket behovene til sin partner. Bare fordi du er i et forhold over tid, kan du ikke la forholdet gå for lut og kaldt vann. Et forhold trengs å pleies for å kunne vare over tid. Selvsagt må man være to om et forhold for at det skal fungere, men det er ikke alltid like lett å skulle gjøre den jobben alene. Da burde du i så tilfelle sette deg ned med den du er sammen med å snakke om det. Dersom ikke den samtalen fører frem, og forholdet dermed blir bedre, kan det beste løsningen være å gå fra hverandre.
Dersom utroskapen allerede har skjedd, er det en større utfordring. Nettopp fordi det er viktig å avdekke hvordan type utroskap som har skjedd, om det var et engangstilfelle, eller om det kan la seg reparere. Dette er ikke noe jeg kan gi en fasit på, da alle mennesker er forskjellige. Hva jeg kunne tilgitt og ikke tilgitt blir dermed ingen fasit, så jeg kommer ikke til å fremheve det over noe annet. Ikke er det relevant heller. Derimot så tror jeg at det er viktig å snakke om det som har skjedd, gjerne i samråd med en nøytral tredjepart. Kanskje kan forholdet reddes, kanskje ikke. Det krever tid å jobbe seg gjennom det. Jeg tror derfor ikke at det er en god idé å avslutte et forhold momentant fordi utroskap har skjedd. Da reagerer du ikke rasjonelt eller tenker over konsekvenser for valgene du tar. Dette krever tid.

*Dette innlegget fokuseres inn mot utroskap i heterofile forhold. Da jeg selv ikke har vært i et lesbisk forhold ønsker jeg ikke å skrive om det basert på hva jeg tror. Dersom noen føler at de vil bidra, er de selvsagt velkomne til det.

#utroskap #forhold #sex

Tiden flyr

I dag er det fredag nok en gang, men jeg kan ikke si at jeg merker forskjellen på dagene så godt. Når du søker etter jobb glir dagene over i hverandre, på den måten at du selv synes tiden går sakte - men likevel så flyr den forbi. Det merker jeg godt, spesielt med tanke på at vi snart er i september (!). Jeg forstår jo at tiden går og alt det der, men samtidig så føles det som om jeg står på stedet hvil. Jeg kommer meg ikke videre i livet før jeg får en jobb å gå til. Det er utrolig frustrerende.

Så, det er fredag nok en gang. Slutten på uken for mange, fordi nå er helgen her. For min del er det ingen merkbar forskjell på helg og hverdag, annet enn at min samboer er hjemme hele dagen og pusser opp. Jeg gjør de samme tingene, spiser kanskje litt annen mat, men ellers så er alt som det pleier. Jeg trenger virkelig å få meg en jobb snart, for jeg skjønner ikke at noen orker å bare gå hjemme hele dagen*.

Det er rart det der med tiden, hvordan alt kan virke så annerledes på grunn av den. Gjør du noe som du virkelig elsker og nyter, så føles det som om tiden går utrolig fort. Gjør du derimot noe du ikke liker, snegler tiden seg av gårde. Dermed blir tiden fast (F), aktiviteten (A) du gjør som er morsom (M), aktiviteten du gjør som er kjedelig (K) og vi får dermed dette:

F= M÷A og F= K÷A .

Hvor jeg egentlig vil med dette vet jeg ikke, men det gir en mening for min del, fordi opplevelsen av tid og hurtighet differensierer basert på hva det er du faktisk gjør og ikke gjør. Trives du med det du gjør, får du én opplevelse. Trives du ikke med det du gjør, får du en annen opplevelse. Dette til tross for at tiden i seg selv ikke differensierer, men opplevelsen av tid gjør det.

Håper du har en fin fredag kjære leser♥

[*Det er selvsagt en forskjell dersom du faktisk sliter med noe, slik at du ikke er i stand til å jobbe.]

#fredag #tid #tanker

"Unnskyld"

«Unnskyld»
Jeg lukker øynene, lar stemmen med dette ordet synke inn. Inntil jeg hører stemmen gjenta «unnskyld». Jeg lukker øynene, prøver å komme på noe å svare. Det blir bare til at jeg åpner de tårevåte øynene, mens jeg nok en gang hører «unnskyld». Det ordet har jeg hørt så mange ganger før, mens nå, nå har det mistet all betydning. Er det sånn at det bare er å si dette ene ordet, så er alt i orden igjen? For nå så føles det slettes ikke sånn. Det er ikke alle handlinger som bare kan legges et lokk over og gå videre. Det er ikke alle hendelser som det bare er å gå vekk fra. Noen hendelser hjemsøker sinnet, uavhengig om du vil det eller ikke.

Jeg kjenner pulsen stige og tårene renne, samtidig som jeg febrilsk prøver å forstå hva som har skjedd. Hjernen klarer ikke å holde følge med det jeg prøver å si. Så jeg blir sittende der livredd, strigråtende og uten mulighet til å reagere skikkelig. Dessuten tør jeg ikke å gjøre noe, mens jeg innerst inne prøver å finne noe å si. Det går ikke. Det vil ikke. Den unnskyldningen der er det ikke mye hold i, ingen sannhet eller følelse. Jeg tror ikke lengre på den, fordi den er og blir kun ord. Verken mer eller mindre. Jeg ønsker å tro på unnskyldningen, denne gangen også, men det går bare ikke. Noen ganger er det for mye som skal repareres til at ett enkelt ord kan gjøre den store forskjellen. Det blir rett og slett bare et selvbedrag å tro på det ordet der, nok en gang.

Vi har alle vært i forhold som ikke er bra for oss, forhold som er destruktive. De er ikke verdt å bruke tiden på, spesielt ikke fordi det finnes så mye annet som det er verdt å investere tid i. En relasjon som skader deg, enten fysisk eller psykisk, er en giftig relasjon. Den type relasjon som du rett og slett bare må ekskludere fra livet ditt fordi den ikke tilfører noe, den bare tar og tar. Så hvorfor skulle du egentlig ville være i en slik relasjon? Det kan være en kjæreste, familiemedlem eller en venn som over tid blir en giftig relasjon. Det er ikke så viktig hvem personen er, så lenge den personen ikke tilfører deg noe. Nettopp fordi det er slike personer som skader deg, de gjør ikke dagen din til noe bedre. Tvert i mot så er de med på å bygge deg ned, ikke opp. Det behøver ingen å ha i sitt liv. Dersom du kjenner deg igjen i teksten* over på et vis, er du i en giftig relasjon med noen. Denne relasjonen bør du så absolutt vurdere å kutte, fordi det gjør deg ikke til en bedre person, det gjør hverdagen din bare verre.

Lykke til, jeg vet av erfaring at det slettes ikke er lett!♥

[*Teksten er ren fiksjon basert på egne erfaringer]

#unnskyld #relasjoner #kjærester #venner #familie #samliv

Løsninger til problemer

Alle mennesker går gjennom ulike ting, dermed håndterer vi dette ulikt. Det store spørsmålet er hvordan vi skal finne løsninger på våre problemer? For når vi ikke aner hvordan et problem oppsto, hvordan kan man da finne en måte å reparere noe eller fikse noe?

Dette er tanker som okkuperer meg om dagen; hvordan fikse noe man ikke aner om kan fikses. Hva det egentlig gjelder kommer jeg ikke til å gi detaljer rundt, derfor så tenkte jeg at jeg kan skrive litt generelt i stedet. For det er veldig lett å skulle gi råd til andre, men når de rådene egentlig er til deg selv, blir det hele litt mer problematisk. For hvordan skal du egentlig greie å følge de rådene du ville gitt andre?

  1. Viljen til å forandre den situasjonen som du gjennomgår.
    Enhver negativ situasjon som oppstår vil man jo gjerne fikse eller reparere, så da ligger jo egentlig svaret der: Viljen til å forandre den situasjonen du gjennomgår. Dersom det ikke foreligger en vilje eller et ønske om å gjøre en situasjon bedre, er det heller ikke et poeng å prøve. For i bunn så er jo viljen nødt til å foreligge. 
  2. Investere tid i situasjonen.
    For å kunne forandre på en situasjon, så må du jo også investere i tid. Dersom du ikke setter av tid til å enten bearbeide eller granske det du går gjennom, vil du heller ikke finne noen løsninger på problemet.
  3. Analysere situasjonen.
    Deretter må du faktisk sette deg ned å tenke gjennom alle hendelser som førte til det negative. Hva var det som gjorde utslag, slik at det ble som det ble?
  4. Tiltak.
    Når du har funnet ut hva som sørget for den negative hendelsen, må du finne ut hvilke tiltak som kan forbedre situasjonen. Hva kan du selv gjøre for å bedre ting?
  5. Iverksette tiltak.
    Deretter må du faktisk iverksette tiltakene du har kommet frem til. Det nytter ikke å finne løsninger som du verken følger eller gjør, for hva skal du da egentlig med dem?

Så det finnes med andre ord ting du kan gjøre for å fikse en situasjon. Resten er i grunn opp til deg å gjøre, for til syvende og sist så er du den eneste som kan fikse situasjoner som oppstår i ditt liv. Du kan ikke regne med at andre skal håndtere dine situasjoner. Dersom det involverer noen andre, ikke la det være opp til dem å avgjøre noe. Dersom du ikke trives, da er løsningene opp til deg. Det er ditt liv og dine valg. Husk på det.

Helt til slutt så ønsker jeg å legge ved en liten del av teksten til The Offspring og sangen "Fix you" som var deler av inspirasjonen til dette innlegget:

"I wish I could fix you
And make you how I want you
I wish I could fix you
And I wish you could fix me

I wish I could heal you
And mend where you are broken
I wish I could heal you
And I wish you could heal me"

 #valg #livetditt #løsninger

Tilfeldig sex som gravid?

[Bakgrunnsinformasjon: En tråd på Kvinneguiden fikk meg inspirert til å skrive denne posten. Tråden handlet om en kvinne som allerede var gravid med en manns barn. Forholdet hennes til barnefar var over, så hun ønsket meninger og erfaringer rundt det å date andre menn mens hun var gravid.]


Fokus på graviditeten

Det er feil prioritering å ha når du er gravid. Av den enkle grunn at du faktisk burde fokusere på graviditeten, ikke på andre menn. Det er jo en grunn til at du er gravid i utgangspunktet ikke sant? Dermed burde fokuset ligge på babyen i magen, ikke på å treffe «drømmemannen» som gravid. For er du egentlig en drømmedame, når du som gravid med annen manns barn skal ha deg en ny mann? For min del er svaret gitt veldig enkelt: Nei, du er ingen drømmedame. En drømmedame er den damen som får barnet i et forhold, ikke en allerede alenemor før babyen er født. Klart det kan være omstendigheter (dødsfall, overgrep og misbruk), men som regel er det ikke alltid det. Å være den damen som skal ha seg en ny mann mens hun er gravid, er ingen drømmedame. Heller det stikk motsatte.

Ny pappa

Det er flere ting å gjøre som gravid, enn å jakte rundt på en ny «pappa-person» for det ufødte barnet. Det burde i hvertfall være det. Når man beholder et barn etter tilfeldig sex, burde man ikke da innse at livet faktisk forandrer seg? Det fortsetter faktisk ikke som før. Det å skulle bli mamma eller pappa er jo en stor hendelse i livet, spesielt første gangen. Dermed vil jeg jo mene at fokuset burde ligge der, forberede seg mentalt, kjøpe inn det som trengs, nyte egentid, være med venner og familie og annet. Du behøver slettes ikke å sitte hjemme å ruge i 9 måneder, men i den store sammenhengen er ikke 9 måneder spesielt lenge. Dermed så skylder du det ufødte barnet å sette det før dine egne behov. Å finne seg en partner har du faktisk tid til senere og.

Tilfeldig sex

Det sier mye om den kvinnen og mannen som bare er ute etter tilfeldig sex når de venter barn. Det er en viss forskjell på å være sammen med den man venter barn med, kontra å knulle rundt på tilfeldige mennesker. Jeg synes rett og slett ingenting om sånne mennesker. For min del tenker jeg mitt. Altså at man tar så lett på det å få barn, at det ikke engang kommer som en førsteprioritet i livet sitt. Da burde personen faktisk ta abort, fremfor å bli mor.

 

For all del, folk velger forskjellig i livet sitt. Samtidig så synes jeg faktisk man burde legge fokuset der hvor fokuset burde være som gravid eller vordende forelder: på barnet.

Hva mener du?

#barn #graviditet #sex #forhold #gravid

Om politikk, valg og sånt

I disse dager så er valgkampen i gang, til høstens kommunestyre. Rent personlig har jeg egentlig aldri hatt noe forhold til disse kommunestyre-valgene, fordi de "teller" ikke like mye som stortingsvalgene. Det er jo en sannhet med modifikasjoner kan du si.

Derfor tenkte jeg enkelt og greit å forklare forskjellen mellom disse to:

Valg: Kommunestyret

Her velges det representanter som skal bestemme innad i kommunen. Dermed vil de representantene som velges, ha makt til å direkte påvirke kommunene, som igjen påvirker deg og meg. Derimot så kan ikke de som velges inn i kommunestyret gjøre hva de vil, for de er tross alt underlagt regjeringen, slik at regjeringen legger visse føringer hva økonomisk forvalting angår. Dermed blir det slik: Regjering→Kommune→Enkeltmennesket. Dette er selvsagt veldig forenklet, slik at det er jo mer som foregår, men det er den kortfattede sannhet. Dermed blir det slik:
Kommune→Enkeltmenneske: Kommunen legger altså føringer for enkeltmennesket.
Enkeltmennesket→Kommune: Vi som enkeltmennesker velger inn de vi ønsker skal bestemme i vår kommune.

Valg: Regjering

Her velges representanter fra de nasjonale partiene, altså partiledere og andre inn for å styre over Norge som helhet. Dermed velger som som enkeltmennesker inn partier som skal bestemme over hele Norge. Dagens regjering bestemmer over Norge nasjonalt sett, dermed også direkte over alle kommuner og enkeltmennesker. Dermed ser det slik ut:
Enkeltmennesket→Regjering: Vi som enkeltmennesker velger inn partier som skal sitte i regjering.
Regjering→Enkeltmennesket: Regjeringen fatter vedtak og beslutninger som vil påvirke oss som enkeltmennesker.

Grunn til å stemme

Fordi vi alle er medlemmer av den norske stat, er det viktig å stemme. Om du stemmer blankt eller på et parti er faktisk like viktig, fordi du da har vært med på å si din mening. Til tross for at mange av oss kanskje ikke anser et kommunevalg som like viktig, er det fortsatt viktig at du stemmer. Er du gammel nok, stem!

#valg #kommune #stemme

Barn uten sydenferie har ikke hatt ferie


Jeg føler dette er en gjenganger hver eneste sommer; at dersom man ikke har vært i syden som barn, har man ikke hatt ferie. Tiltakene som iverksettes er at barna ikke skal snakke om ferien sin, hva de har gjort eller hvor de har vært. Det store spørsmålet er om dette er en god og gjennomtenkt løsning?

For ja, barn kan finne på å mobbe for den minste lille ting, det har jeg selv fått grundig erfare. Det at noen ikke har vært noen særlig steder, kan da være en direkte kilde til den slags type mobbing. Derimot så tenker jeg følgende; at det er de voksne som kan bestemme hvordan (ferien de har vært på/hvordan ferien har blitt brukt) barnet omtaler sin sommer. Det er jo tross alt en viss forskjell på:

  • "Vi har ikke råd til å dra noe sted vi, så vi må bare være hjemme. Er det ikke trist?"
  • "Vi drar ikke til syden fordi der drar jo alle andre! Derimot så skal vi X og Y i tillegg til å dra på stranda/parken/etc/etc!"

For å forklare hva jeg mener litt mer i dybden:

"Vi har ikke råd til å dra noe sted vi, så vi må bare være hjemme. Er det ikke trist?"

Dersom du som voksen må påpeke til ditt barn hvor trist økonomi dere egentlig har, er det ikke så veldig rart at barnet selv føler på de samme tankene. Barn tar etter de voksne som de har rundt seg, dermed vil de kjenne på de samme følelsene som du som voksen fremlegger. Dersom dette er måten et barn får beskjed om sommerens planer, er det slettes ikke rart barnet blir lei seg over å ikke kunne gjøre som "alle andre". Barn skal ikke ha innsikt i økonomi på den måten, nettopp fordi de kan 1) skamme seg over egen situasjon, 2) være redd for å ikke ha mat/klær/etc. Hvilken hensikt tjener det barnet å virkelig få det poengtert ut hvordan den økonomiske situasjonen er? Barn speiler de voksne, så de voksnes reaksjonsmønster vil smitte over på barna.

"Vi drar ikke til syden fordi der drar jo alle andre! Vi derimot, skal X og Y i tillegg til å dra på ...!"

Denne taktikken derimot, gir barna en grunn til at de ikke skal til syden, men alternativene som blir presentert høres likevel forlokkende ut. Det er tross alt ikke pengene det kommer an på, men hvordan holdninger vi som voksne benytter oss av.

Gjennom oppveksten min, har mine foreldre tatt oss med på diverse ferier - både inn- og utland. Fellesnevneren for de feriene vi har hatt, er at begge mine foreldre var positive til det vi skulle, og skapte dermed positive forventninger. Dermed så gledet jeg meg alltid til det vi skulle, fordi alle var jo så positivt innstilt til det vi skulle at det smittet over på meg og. Sitte over 1 døgn i bil for å komme frem dit vi skulle? Gøy! Forventinger skapes av de som legger føringene til det. Positivitet smitter like lett over som negativitet.

La barna fortelle om ferien

Hvorfor skal ikke barna få fortelle om ferien sin egentlig? Hvorfor tar ikke foreldrene grep når det kommer til ferien? Har du ikke råd til å reise på dyre ferier, så har du ikke råd. Dermed er det din oppgave som forelder å sørge for at ditt barn ikke føler at han/hun går glipp av noe. Hvorfor dagens foreldre ikke tar grep om egen situasjon og snur den til noe mer positivt, det skjønner jeg rett og slett ikke. I min klasse på barneskolen, var det slettes ikke alle som dro på dyre ferier. De satt derimot glade og fornøyde å fortalte om hva de hadde gjort, på lik linje med alle oss andre. Vi skal frata barn dette,  fordi de voksne ikke gjør jobben sin med andre ord. Det blir jo feil.

#barn #ferie #labarnafortelle

Abort er mord!

Som overskriften sier, dette er noe jeg har lest rundt på nettet. At abort er mord på et uskyldig vesen, men er det egentlig sånn?


Vi har alle våre subjektive meninger om et emne, denne meningen stammer fra vårt syn på etikk og moral - altså hvordan vi bør handle, normer, verdier og holdninger. Dette kan defineres i livssyn, kultur og religiøs overbevisning, altså hva som er rett og galt. Samtidig så går jo verden fremover, slik at det som før var regnet som "veien til det rette og gode liv" vil med tiden forandre seg. Dette inkluderer religion, kultur og livssyn. Før ville det vært moralsk forkastelig at en kvinne viste sine ankler, i dagens samfunn har vi beveget oss bort fra dette. Som mennesker så søker vi etter svar for å finne svar på ulike spørsmål gjennom livet. Finner vi svar som passer inn med den overbevisningen vi har, kan vi fort få et mer ekstremt syn på vår egentlige mening, fordi den forsterkes av ytre inntrykk. Vi lar oss med andre ord påvirke av andre, enten vi vil det eller ikke. Det er i utgangspunktet ikke problematisk, men hvordan vi håndterer den informasjonen vi besitter, kan fort bli problematisk for andre.

Abort

Dette er et veldig betent tema, som mange har en mening om. Vi har jo ytterpunktene som på den ene siden sier at abort er mord og drap, mens den andre kan hevde at abort bare er som en vanlig legevisitt. Debatten er slettes ikke sort/hvit, da det finnes mange nyanser, også av de som er motstandere av abort. Vil ikke dermed abort-motstanderne bli hyklerske dersom de tillater abort, men innenfor visse kriterier? Dersom det bunner ut fra enkelte religiøse standpunkter vil nok noen svare "ja" på dette spørsmålet. Rent personlig synes jeg det er positivt at en religion tilpasser seg samfunnet, ikke motsatt. Det viser at religionen faktisk moderniseres. De eldste nåværende religionene er flere tusen år gamle, med andre ord kan ikke daværende levesett forenes med dagens samfunn. De er for forskjellige til at det vil være et fornuftig sammenligningsgrunnlag.

Jeg tror neppe en abort, eller spørsmålet rundt abort/ikke abort er et lett valg å måtte ta. Jeg har vært heldig, for jeg har aldri måttet stille meg selv det spørsmålet. Derimot så finnes det de mennesker som har vært nødt til å ta stilling til spørsmålet, hvor utfallet har vært begge deler. Noen velger å beholde det som blir til et barn, mens andre velger abort. Hvorfor føler da noen seg priviligert nok til å fortelle noen som er i den situasjonen hvor abort/ikke abort er et relevant spørsmål, hva som er rett og galt? Spesielt dersom de begrunner det ut i fra egen tanke rundt etikk og moral? Hva gjør enkelte mennesker så priviligerte at de skal nærmest forkynne sin mening? For det er jo bare det disse menneskene forkynner - egen subjektive mening. Intet annet.

Ha din egen mening - ikke tving den på andre

Det er vel og bra å ha en mening rundt en sak du brenner for, men å skulle tvinge den meningen på andre mennesker ser jeg ingen grunn til. Så lenge ingen spør meg hvor jeg står i den debatten, ser jeg ingen grunn til å ytre den. Selvsagt, jeg lager et blogg-innlegg om debatten, så på den måten kastet jeg nettopp en sten i et glasshus. Det skal jeg være enig i. Samtidig så er jeg lei av å lese rundt på nettet hvor morderiske folk som mener abort er greit egentlig er.

At du som person mener at abort er enten rett eller galt, er jo helt legitimt, men å skulle tvingen denne meningen på andre er ikke greit. Slik som i USA, hvor enkelte demonstrerer utenfor abortklinikker, hvorfor mener de at dette er greit å gjøre? Bare for å trekke andre mennesker ned? Jeg har full respekt for de som mener at abort er galt, men da bør de kunne begrunne det bedre enn at en eller annen "gud" mener det. For i religiøse tekster så finnes det massevis av bud, skikker og tradisjoner som ikke lenger praktiseres. Da bør de heller gå inn i seg selv og egen religion.

Kvinnens rett

Det er enhver kvinnes rett til å kunne ta valget om abort eller ikke abort. Ingen kan ta dette valget fra henne, fordi det er hennes kropp som skal gjennomgå et potensielt svangerskap og fødsel. Ingen kan vite de egentlige grunnene til at noen utfører en abort, så hvorfor skal da noen tro at de kan tvinge på mennesker et synspunkt? Før abort ble lovlig i mange land, var det mange kvinner som regelrett døde fordi de ikke kunne få det barnet de var gravide med. Historier om abortinngrep utført uten bedøvelse for å skremme og straffe, samt skammen det medførte, er mange. Det å skulle gå tilbake til et samfunn hvor abort er ulovlig, vil bare medføre de samme skjebnene som tidligere i historien. Dermed er det ingen grunn til å gjenta de samme historiske feilene som har blitt begått. Vi vet utfallet av det, dermed burde vi heller lære av dem, ikke gjenta dem.

#abort #drap #abrterdrap #kvinner #kvinnersrett

Les mer i arkivet » August 2016 » Juli 2016 » Mars 2016
Livsnyteren

Livsnyteren

26, Moss

Sarkastisk, ironisk, klagende, depressiv, samboer, rastløst og drømmer om en rolig og fargerik A4-tilværelse. Egentlig er jeg ganske så glad. Velkommen skal du være! Alle mine bilder lages i paint og eies av meg. Stjeling av bilder vil få konsekvenser.

Norske blogger ToppBlogg - toppliste for bloggere


Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits